VÅR LILLE "SVØMMER".
I vårt siste kull fikk vi en "svømmer". Den minste tispa, nydelig som bare det, hadde hele veien frambena rett ut til sidene. Vi tenkte ikke så mye på det egentlig før de andre begynte å komme seg på bena i valpekassa. Da nevnte en vennine noe de kallte "padlere" - altså en "svømmer". Internett og bøker ble trålet på kryss og tvers og så kom jeg over denne informative siden:
"Basse en svømmervalp"
Skrevet av Malene Hørby Oredsen og Holger Blom Davidsen.
Da vi i vårt kull oppdaget at vi hadde en "svømmer" ( Pectus Excavatum) bestemte vi oss for å finne ut så mye som mulig om fenomenet. Vi søkte derfor etter opplysninger på Internett og fant fort ut at der var det liten hjelp å få. Det er faktisk ingen danske artikler om svømmervalper, og spør man oppdrettere er det meget få som vet hva en svømmer er for slags type. Da jeg søkte på engelsk fant jeg derimot en masse amerikanske artikler som jeg så printet ut og tygget meg gjennom.
Vi vil med denne siden fortelle om vårt kjennskap til det å ha en svømmervalp, hva man kan gjøre for å hjelpe den, og hvordan Basse, som vår hund heter, siden har klart seg.
Til de som ikke vet hva en svømmervalp er, vil jeg først fortelle litt om det:
En svømmer i et kull, er en valp, som er helt flat på brystkassen. Dens for- og bakben ligger ut til sidene, og den lager svømmebevegelser med forbena for å komme frem - derav navnet. Kjenner man på ribbena bøyes de litt inn mot ryggraden og de kjennes derfor nesten deformerte. Den ser bredere ut enn de andre valpene i kullet fordi den er mer flat, og den blir mer og mer tallerkenformet ettersom dagene går. Lar man valpen være vil den etter hvert dø. Det blir ikke plass til de indre organer. Har man ikke lagt merke til svømmeren de første to- tre ukene, vil man gjøre det når de andre valpene begynner å reise seg. Svømmeren blir liggende, løfter hodet men kommer seg ikke på bena. Er man så heldig at man oppdager at man har en svømmer i løpet av de første dagene, går det fortere å få "rettet opp" valpen!
Med Basse oppdaget vi det da han var ca. 12 dager. Når man løftet ham opp strittet hans ben ut til alle fire verdenshjørner, og han lignet en som var kjørt over av en dampveivals. Vi fikk gode råd av vår dyrlege, som heldigvis visste hva vi snakket om, og et av rådene var å legge ham på en pute med små flamingokuler. Det ville ta trykket av brystkassen som ellers ville bli presset mer og mer ut ettersom Basse ble tyngre. Vi hadde en av ungenes avlagt saccosekker som ble lagt i kassen når han ikke fikk melk fra sin mor. Hver gang vi kom ut til ham, la vi ham på siden eller ryggen, og etter en tid avfant han seg med sin skjebne og sov i den anviste stilling en time eller to. I en av de amerikanske artiklene hadde oppdretter god erfaring med å legge en masse leketøy i valpekassen. Svømmeren ville da legge seg over leketøyet. Å legge en bølgete skummadrass under teppet var også et av rådene. Så der lå Basse altså, sammen med resten av familien, på skummadrass, mellom all verdens leketøy og en saccosekk. Da hans søsken begynte og stavre avsted, forsøkte han energisk å komme opp på forbena. Etter et par dager hadde han styrket musklene så mye at han kunne sitte oppe et par minutter før bena skled ut til siden igjen. Hans største problem var nå å spise ved fatet, men vi fant ut at hvis vi satte ham med ryggen inn mot hjørnet i valpekassa fikk han såpass støtte at han kunne sitte og spise.
Været var deilig, så da de små skulle ut på gressplenen skjedde det stor forandring med Basses trening. I gresset skled ikke bena så lett ut til sidene og kort tid etter småløp han over plenen, til fornøyelse for alle da Holger uttalte at han mest lignet en som var punktert! Siden hans ben fremdeles var temmelig langt fra hverandre var det bare 2 cm. luft under ham, så det så faktisk ganske så morsomt ut!
Han var ute på gresset og trente tre ganger daglig, og i løpet av en uke var han like rask til bens som sine søsken.
Vi snakket mye om hvorvidt dette kunne få innflytelse på hans hofter og albuer, men flere dyrleger har uttalt at det ikke ser ut til at svømmere får mer HD/AA enn normale valper!!
Vi har også snakket mye om hvorfor det kommer en svømmer i et kull, men det kan ingen forklare. Man har flere teorier, men ingen dokumentert forklaring. En amerikansk oppdretter mente rett og slett at valpen blir født med meget bløte ribbein, og akkurat fordi de er så bløte blir de fort presset sammen, spesielt hvis det er en stor valp. Hvis man oppdaget det innen de første timene av valpens liv kunne man kurere den på to dager hvis man hele tiden la den på siden og sørget for at den hele tiden ble hektet på de øverste pattene.
Basse stortrives hos sin nye familie og hans to storebrødre får ikke sukk for seg før Basse setter av gårde gjennom hagen i 200 km. i timen. Brystkassen hans er fullt utviklet. Han er p.d. fire måneder gammel og en energibombe av den annen verden
Vi håper at andre vil få nytte av denne siden, og har du evt. spørsmål om det å ha en svømmer vil vi gjerne besvare dem, hvis det er mulig. Vi oppdretter Labrador Retriever men problemet finnes sikkert også hos andre raser.
Se bilder av Basse som liten og 3 mndr. Flotte sider! Klikk på bildet.
Ja, det finnes også hos andre raser! Men vi fant ut selv at det lønte seg å legge henne på siden og ryggen. Nå er hun ikke flat lenger! I tillegg fikk vi rådet fra Anne Lise Berg fra Berg`s Smådyrklinikk på Gjøvik at vi skulle binde sammen bena noen dager. Ikke moro i det hele tatt, men fornuftig da vi fikk tenkt over det!
Vi klippet opp elastisk bandasje i strimler, bandt dette på finurlig vis slik at hun ikke fikk skli ut mer enn 4-5 cm. og under over alle under - vesla begynte å gå :O) Nå har hun gått slik i litt over et døgn og går i skrivende stund like bra som de andre fire. Har akkurat stått på sine egne fire ben og spist tørrfor vel og lenge . Åh, så deilig!!!
Ellers var det faktisk pussig, for alle steder vi leser står det at det rammer store valper i små kull. Dette holdt ikke stikk hos oss! Minste valp i kullet faktisk...
Se, jeg går!!